ONION:BLOGG

(kilde: ukjent – gjennom dropular.net)

Moteblader er ofte en bråkete sammensetning av “hvordan få stilen til en kjendis”, “hva er vårens heteste trender?” og “dette er plaggene du MÅ HA”. Ikke så veldig kult for alle oss som liker klær og mote på et litt mer kunstnerisk nivå. For en stund siden sto jeg på en Narvesen mens jeg ventet på toget, og ville rive med meg noe å lese. Fant ikke noe særlig, men så var det et blad som så interessant ut. Egentlig tok det ikke mer enn at Alexander McQueen, Edgar Allan Poe og Ann Demeulemeester var på coveret, men det som virkelig fikk meg til å kjøpe det og bli entusiastisk var når jeg åpnet det og leste begynnelsen av lederen.

Hvorfor skrives det reflekterte artikler om arkitektur, kunst, film og litteratur, men i liten grad om klær? Burde ikke også klær kunne behandles innenfor rammen av et kulturtidsskrift? Dette danner utgangspunktet for tilblivelsen av PERSONAE.

Så, jeg plukket opp bladet og jeg må si det imponerer, jeg har ikke sett en like ny og interessant måte å se på mote i et magasin før, hverken norsk eller internasjonal. Nå er nummer to ute, med temaet sportsklær – noe jeg hadde vært skeptisk til hvis jeg ikke visste at gjennom Personae kommer det til å være både interessant og opplysende. I forbindelse slippet av andre utgave tok jeg en kjapp ordveksling med Elisabeth Skjervum Hole, redaktør for Personae

Hei, det vanlige ‘spørsmålet’ først, presenter deg selv kort for oss.
Jeg er forlegger og litteraturviter. Driver forlagene Bokvennen, Vidarforlaget og Transit sammen med Gunnar R. Totland.

Du står bak Personae, som er en ganske gutsy satsing i jante-Norge. Tror du det finnes en stor nok nisje til at bladet kommer til å overleve, eller tror du det vil bli kvalt av “Dette skal du ha på deg i høst”-bladene?
Dette bekymrer meg i liten grad. Bladet har blitt godt mottatt, både av publikum og presse. Vi snakker selvsagt ikke om opplagstall på nivå med de tradisjonelle motebladene, men så er det da heller ikke disse Personae måler seg mot. Personae er et kulturtidsskrift; det vil si det skal være aktuelt, men ha rom for det perspektivgivende og analytiske. Det vil neppe nå alle, men det vil treffe et interessert og oppegående publikum. Jeg har dessuten gode støttespillere, som Fritt Ord og av Norsk Kulturråd.

Hva synes du om mote-Norge? Er det noen designere du holder øye med?
Skal ikke påstå at jeg har veldig god oversikt. Likevel: De første som slår meg er Batlak og Selvig. Dette er klesdesign og -søm på høyt nivå. Nå har de fått sin egen butikk òg, på Tjuvholmen. Et besøk anbefales på det varmeste!

Vi i Onion:blog er sykelig opptatt av design, hvor viktig har den grafiske utformingen av bladet vært?
Vanskelig å lage et blad om noe så visuelt som klær uten å legge vekt på den grafiske utformingen. I dette går vi jo lenger enn de øvrige kulturtidsskriftene. I og med at det ikke eksisterer noe forelegg for Personae – det er enestående; ikke engang i internasjonal sammenheng har jeg klart å finne noe tilsvarende – har vi på sett og vis måttet skape noe eget. Generelt er det et viktig prinsipp at designen ikke skal gå på bekostning av innholdet. Fokuserer man på innhold, er lesbarhet viktig. Bildebruk og design må for øvrig ha et formål; det må ligge en idé bak hvilke valg som til enhver tid gjøres. Jeg er svært bekvem med å ha en designer av Aina Griffins format til å ta seg av denne oppgaven.

Blog is the new black… Eller så sier de iallefall, følger du med i blogsfæren, og har du evt noen favorittblogger du leser?
Er nok ingen aktiv blog-leser, nei. Henger nok litt igjen i «masse»medienes tidsalder.

Oslo Fashion Week er forbigått. Var du der? Hva synes du om arrangementet?
Jeg var der så vidt. Og det er ikke OFWs fortjeneste. Var ikke veldig imponert; blant annet var sponsorene utidig (!) til stede. Pinlig!

Hva er planene fremover med Personae og når kommer neste utgave?
Personae kommer heretter ut kvartalsvis. Det andre nummeret er nettopp kommet.

+ Personae

Så, Oslo Fashion Week er over. Fort gjort og fort glemt. Natt og Dag skriver ganske treffende:

OFW er over for snart en uke siden. Gårsdagens avis. Gammelt nytt. Og likevel: Er det ikke nettopp nå folk burde begynne å snakke sammen? Er det ikke nettopp nå i etterkant at nærings- kunst- og kulturliv burde samle seg? Prosjektere. Synergere. Uttale seg i media. Skape driv i miljøet? Kort sagt. Hvor er den fyldige epilogen og fornemmelsen av at uka er begynnelsen på noe istedenfor en eske med julepynt som ryddes bort i år som i fjor og året før der? Den er fraværende – åpenbart – men hvorfor er det sånn hvis mote-Norge er i ferd med å vinne terreng. Tross alt?

Godt spørsmål (les hele kommentaren foresten, treffer godt). Hva skjedde med OFW? I kjølvannet har det kommet et par bloggposter her og der om skuffelser, D2 publiserte også en god kommentar om OFWs image-problem. Jeg tror den generelle konsensus er at OFW var en flopp, ikke minst var OFF det. Personlig var jeg helt instillt på å prøve å ikke få med meg noe av OFW – jeg hadde sett bildene fra Stockholm og visste at å se bilder fra OFW ville gi meg den uhelbredelige trangen til å synke ned i et hull. Hvorfor i all verden er det slik? Norge har gode grafisk designere, kunstnere, forfattere, interiørdesignere, industridesignere etc. Norge har også en veldig spesiell kulturarv som kunne bli utnyttet til å lage noe grensesprengende. Alikevel er det drøyeste Tina H sin kolleksjon med huldra-inspirerte modeller. Alikevel gir visningen en litt flau smak i munnen din, at dette er litt “two easy steps for contemporary preformance art”. Huldrene beveger seg som den skummle jenta i den der japanske skrekkfilmen du så en gang. Dette er alikevel ikke ment som hets mot Tina H – hun skal ha cred for at hun iallefall er den eneste som tørr å prøve.

Så hva er problemet? Er det umulig å lage gode klær fordi OFW er så kjendis-preget? Neppe, dog det hjelper ikke kles-spirende til å begi seg ut i en karriere som kunne vært spennende og kreativ. Kan det rett og slett være at vi normenn er så kjedelige, konforme og balleløse at vi ikke greier? Man skulle tro det, men andre kunst/designgrener tyder på at det heller ikke er her problemet ligger. Muligens ligger litt av problemet hos “mannen i gata”. Jeg har prøvd å la være, men avogtil har bilkræsj-effekten dratt øynene mine ned til kommentar-feltene på dagbladet. Ingen vil kommentere Iselin Enga utover at modellene jo er sååååå tynne og at denne fæle moteindustrien er ond som gir de stakkars barna feil kroppssyn og ikke minst våger de å DIKTERE hva vi skal ha på oss. Jeg håper jeg tar feil, men kan det være litt jantelov som er ute og går? Mote burde trekke mer av kunstverden og kulturverden, men er det en fiendlig innstilling her på gården om at “ingen forteljer vårs kordan me ska kle oss!”? Moteindustrien er en av de mektigste industriene, og en av de eneste som alle blir berørt av.

Jeg skal slutte å spekulere nå, men vil gjerne høre hva andre tenker om norsk klesdesign, OFW og norsk mote generelt.

hihihi

designer ukjent, om noen vet så skrik ut så skal jeg legge til cred

Satt og leste gjennom NYLON-bloggen, da jeg kom over en post om en grafisk design/illustratør. Utdrag:

Incidentally, Pelsfrukt sounds like it translates to “potato” or “apple pie” in some Slovakian language, but nobody in the office can quite figure it out.

Vel, ikke akuratt. Men pelsfrukt er iallefall 1)et fryktelig bra navn, og 2)en fryktelig god designer/illustratør ved navn Helene Ryenbakken. Etter som jeg ser er hun fra Westerdals og er nå ved Studio 3 (og Plan B). Siden vi alltid er glade i å promotere norske talenter så. SJEKK UT PORTFOLIOEN HENNES. Nå. Det er en ordre!

+ Pelsfrukt

Ok, mye “dagens” ute og går, og dette er ikke noe som kommer hver dag… men bare for bra til ikke å deles. Sitat fra designeren Peter Saville (mannen bak platecoverene fra Factory Records (joy division etc) og nå AD for byen Manchester)

Q: Do you think design is…
A: No.
Q: What?
A: No.
Q: Do you think design is…
A: No. No, I don’t.

På en måte er jeg personlig ikke noen fan av NIN. Jeg var det før, og på en måte elsker jeg det fremdeles, dog jeg er litt lei av vokalen til Trent. Nok om det, jeg ELSKER NINE INCH NAILS! De har overgått Radiohead i å promotere musikken sin på nett, ved å bruke fansen aktivt og kreativt (nesten alle sangene ligger online stykket opp, klare for remixing)… Akuratt når du trodde det ikke ble bedre, kom denne meldingen fra dem:

The internet is full of surprises these days.
I was contacted by a mysterious, shadowy group of subversives who SOMEHOW managed to film a substantial amount (over 400 GB!) of raw, unedited HD footage from three separate complete shows of our Lights in the Sky tour. Security must have been lacking at these shows because the quality of the footage is excellent.

If any of you could find a LINK to that footage I’ll bet some enterprising fans could assemble something pretty cool.

Oh yeah, you didn’t hear this from me.

This is the future, og… eh, kan jeg kalle dette music 2.0? på en måte… interaktiv musikk. fantastisk, og grensesprengende.

bøffer denne nyheten fra Kjeft A! siden jeg synes det var en nyhet som var verdt å dele. Automaton Studio er… hvordan skal det beskrives, et sted for silketrykk i Oslo iallefall. De kan hjelpe deg, gjøre det for deg, eller la deg bruke utstyret deres.
+Kjeft A!s post
+Automaton Studio