All posts by alyce

Personae

Moteblader er ofte en brÃ¥kete sammensetning av “hvordan fÃ¥ stilen til en kjendis”, “hva er vÃ¥rens heteste trender?” og “dette er plaggene du MÃ… HA”. Ikke sÃ¥ veldig kult for alle oss som liker klær og mote pÃ¥ et litt mer kunstnerisk nivÃ¥. For en stund siden sto jeg pÃ¥ en Narvesen mens jeg ventet pÃ¥ toget, og ville rive med meg noe Ã¥ lese. Fant ikke noe særlig, men sÃ¥ var det et blad som sÃ¥ interessant ut. Egentlig tok det ikke mer enn at Alexander McQueen, Edgar Allan Poe og Ann Demeulemeester var pÃ¥ coveret, men det som virkelig fikk meg til Ã¥ kjøpe det og bli entusiastisk var nÃ¥r jeg Ã¥pnet det og leste begynnelsen av lederen.

Hvorfor skrives det reflekterte artikler om arkitektur, kunst, film og litteratur, men i liten grad om klær? Burde ikke også klær kunne behandles innenfor rammen av et kulturtidsskrift? Dette danner utgangspunktet for tilblivelsen av PERSONAE.

SÃ¥, jeg plukket opp bladet og jeg mÃ¥ si det imponerer, jeg har ikke sett en like ny og interessant mÃ¥te Ã¥ se pÃ¥ mote i et magasin før, hverken norsk eller internasjonal. NÃ¥ er nummer to ute, med temaet sportsklær – noe jeg hadde vært skeptisk til hvis jeg ikke visste at gjennom Personae kommer det til Ã¥ være bÃ¥de interessant og opplysende. I forbindelse slippet av andre utgave tok jeg en kjapp ordveksling med Elisabeth Skjervum Hole, redaktør for Personae

Hei, det vanlige ‘spørsmÃ¥let’ først, presenter deg selv kort for oss.
Jeg er forlegger og litteraturviter. Driver forlagene Bokvennen, Vidarforlaget og Transit sammen med Gunnar R. Totland.

Du stÃ¥r bak Personae, som er en ganske gutsy satsing i jante-Norge. Tror du det finnes en stor nok nisje til at bladet kommer til Ã¥ overleve, eller tror du det vil bli kvalt av “Dette skal du ha pÃ¥ deg i høst”-bladene?
Dette bekymrer meg i liten grad. Bladet har blitt godt mottatt, både av publikum og presse. Vi snakker selvsagt ikke om opplagstall på nivå med de tradisjonelle motebladene, men så er det da heller ikke disse Personae måler seg mot. Personae er et kulturtidsskrift; det vil si det skal være aktuelt, men ha rom for det perspektivgivende og analytiske. Det vil neppe nå alle, men det vil treffe et interessert og oppegående publikum. Jeg har dessuten gode støttespillere, som Fritt Ord og av Norsk Kulturråd.

Hva synes du om mote-Norge? Er det noen designere du holder øye med?
Skal ikke påstå at jeg har veldig god oversikt. Likevel: De første som slår meg er Batlak og Selvig. Dette er klesdesign og -søm på høyt nivå. Nå har de fått sin egen butikk òg, på Tjuvholmen. Et besøk anbefales på det varmeste!

Vi i Onion:blog er sykelig opptatt av design, hvor viktig har den grafiske utformingen av bladet vært?
Vanskelig å lage et blad om noe så visuelt som klær uten å legge vekt på den grafiske utformingen. I dette går vi jo lenger enn de øvrige kulturtidsskriftene. I og med at det ikke eksisterer noe forelegg for Personae – det er enestående; ikke engang i internasjonal sammenheng har jeg klart å finne noe tilsvarende – har vi på sett og vis måttet skape noe eget. Generelt er det et viktig prinsipp at designen ikke skal gå på bekostning av innholdet. Fokuserer man på innhold, er lesbarhet viktig. Bildebruk og design må for øvrig ha et formål; det må ligge en idé bak hvilke valg som til enhver tid gjøres. Jeg er svært bekvem med å ha en designer av Aina Griffins format til å ta seg av denne oppgaven.

Blog is the new black… Eller sÃ¥ sier de iallefall, følger du med i blogsfæren, og har du evt noen favorittblogger du leser?
Er nok ingen aktiv blog-leser, nei. Henger nok litt igjen i «masse»medienes tidsalder.

Oslo Fashion Week er forbigått. Var du der? Hva synes du om arrangementet?
Jeg var der så vidt. Og det er ikke OFWs fortjeneste. Var ikke veldig imponert; blant annet var sponsorene utidig (!) til stede. Pinlig!

Hva er planene fremover med Personae og når kommer neste utgave?
Personae kommer heretter ut kvartalsvis. Det andre nummeret er nettopp kommet.

+ Personae

Ooops… Oooofw

SÃ¥, Oslo Fashion Week er over. Fort gjort og fort glemt. Natt og Dag skriver ganske treffende:

OFW er over for snart en uke siden. Gårsdagens avis. Gammelt nytt. Og likevel: Er det ikke nettopp nå folk burde begynne å snakke sammen? Er det ikke nettopp nå i etterkant at nærings- kunst- og kulturliv burde samle seg? Prosjektere. Synergere. Uttale seg i media. Skape driv i miljøet? Kort sagt. Hvor er den fyldige epilogen og fornemmelsen av at uka er begynnelsen på noe istedenfor en eske med julepynt som ryddes bort i år som i fjor og året før der? Den er fraværende – åpenbart – men hvorfor er det sånn hvis mote-Norge er i ferd med å vinne terreng. Tross alt?

Godt spørsmÃ¥l (les hele kommentaren foresten, treffer godt). Hva skjedde med OFW? I kjølvannet har det kommet et par bloggposter her og der om skuffelser, D2 publiserte ogsÃ¥ en god kommentar om OFWs image-problem. Jeg tror den generelle konsensus er at OFW var en flopp, ikke minst var OFF det. Personlig var jeg helt instillt pÃ¥ Ã¥ prøve Ã¥ ikke fÃ¥ med meg noe av OFW – jeg hadde sett bildene fra Stockholm og visste at Ã¥ se bilder fra OFW ville gi meg den uhelbredelige trangen til Ã¥ synke ned i et hull. Hvorfor i all verden er det slik? Norge har gode grafisk designere, kunstnere, forfattere, interiørdesignere, industridesignere etc. Norge har ogsÃ¥ en veldig spesiell kulturarv som kunne bli utnyttet til Ã¥ lage noe grensesprengende. Alikevel er det drøyeste Tina H sin kolleksjon med huldra-inspirerte modeller. Alikevel gir visningen en litt flau smak i munnen din, at dette er litt “two easy steps for contemporary preformance art”. Huldrene beveger seg som den skummle jenta i den der japanske skrekkfilmen du sÃ¥ en gang. Dette er alikevel ikke ment som hets mot Tina H – hun skal ha cred for at hun iallefall er den eneste som tørr Ã¥ prøve.

SÃ¥ hva er problemet? Er det umulig Ã¥ lage gode klær fordi OFW er sÃ¥ kjendis-preget? Neppe, dog det hjelper ikke kles-spirende til Ã¥ begi seg ut i en karriere som kunne vært spennende og kreativ. Kan det rett og slett være at vi normenn er sÃ¥ kjedelige, konforme og balleløse at vi ikke greier? Man skulle tro det, men andre kunst/designgrener tyder pÃ¥ at det heller ikke er her problemet ligger. Muligens ligger litt av problemet hos “mannen i gata”. Jeg har prøvd Ã¥ la være, men avogtil har bilkræsj-effekten dratt øynene mine ned til kommentar-feltene pÃ¥ dagbladet. Ingen vil kommentere Iselin Enga utover at modellene jo er sååååå tynne og at denne fæle moteindustrien er ond som gir de stakkars barna feil kroppssyn og ikke minst vÃ¥ger de Ã¥ DIKTERE hva vi skal ha pÃ¥ oss. Jeg hÃ¥per jeg tar feil, men kan det være litt jantelov som er ute og gÃ¥r? Mote burde trekke mer av kunstverden og kulturverden, men er det en fiendlig innstilling her pÃ¥ gÃ¥rden om at “ingen forteljer vÃ¥rs kordan me ska kle oss!”? Moteindustrien er en av de mektigste industriene, og en av de eneste som alle blir berørt av.

Jeg skal slutte å spekulere nå, men vil gjerne høre hva andre tenker om norsk klesdesign, OFW og norsk mote generelt.

Pelsfrukt

Satt og leste gjennom NYLON-bloggen, da jeg kom over en post om en grafisk design/illustratør. Utdrag:

Incidentally, Pelsfrukt sounds like it translates to “potato” or “apple pie” in some Slovakian language, but nobody in the office can quite figure it out.

Vel, ikke akuratt. Men pelsfrukt er iallefall 1)et fryktelig bra navn, og 2)en fryktelig god designer/illustratør ved navn Helene Ryenbakken. Etter som jeg ser er hun fra Westerdals og er nå ved Studio 3 (og Plan B). Siden vi alltid er glade i å promotere norske talenter så. SJEKK UT PORTFOLIOEN HENNES. Nå. Det er en ordre!

+ Pelsfrukt

Dagens sitat

Ok, mye “dagens” ute og gÃ¥r, og dette er ikke noe som kommer hver dag… men bare for bra til ikke Ã¥ deles. Sitat fra designeren Peter Saville (mannen bak platecoverene fra Factory Records (joy division etc) og nÃ¥ AD for byen Manchester)

Q: Do you think design is…
A: No.
Q: What?
A: No.
Q: Do you think design is…
A: No. No, I don’t.

NIN gjør det igjen

PÃ¥ en mÃ¥te er jeg personlig ikke noen fan av NIN. Jeg var det før, og pÃ¥ en mÃ¥te elsker jeg det fremdeles, dog jeg er litt lei av vokalen til Trent. Nok om det, jeg ELSKER NINE INCH NAILS! De har overgÃ¥tt Radiohead i Ã¥ promotere musikken sin pÃ¥ nett, ved Ã¥ bruke fansen aktivt og kreativt (nesten alle sangene ligger online stykket opp, klare for remixing)… Akuratt nÃ¥r du trodde det ikke ble bedre, kom denne meldingen fra dem:

The internet is full of surprises these days.
I was contacted by a mysterious, shadowy group of subversives who SOMEHOW managed to film a substantial amount (over 400 GB!) of raw, unedited HD footage from three separate complete shows of our Lights in the Sky tour. Security must have been lacking at these shows because the quality of the footage is excellent.

If any of you could find a LINK to that footage I’ll bet some enterprising fans could assemble something pretty cool.

Oh yeah, you didn’t hear this from me.

This is the future, og… eh, kan jeg kalle dette music 2.0? pÃ¥ en mÃ¥te… interaktiv musikk. fantastisk, og grensesprengende.

Bildesosialweb

found

web 2.0 er kommet for Ã¥ bli, facebook, myspace, flickr, twitter ogsÃ¥videreeeee. Det som jo er relevant her, er bildesosialweb. Delicious gjør det med lenker, disse gjør det med bilder. Disse ‘samfunnene’ er mye brukt av folk i alle grener av visuell kunst og design bÃ¥de som promoteringsverktøy – men aller mest som en kilde til inspirasjon. Det begynnte med FFFFOUND som fremdeles er i invitasjonsmodus, deretter fulgte we <3 it og vi.sualize.us – begge Ã¥pne for alle (sistnevnte foretrukket av undertegnede). Siste skudd pÃ¥ stammen er nÃ¥ det nye systemet med det fengende navnet “Yay!Everyday!” – og er som ffffound invitasjonsbasert. Jeg anbefaler Ã¥ kikke innom alle disse tjenestene, da det er et hav av fete bilder og mye inspirasjon uansett om man driver med foto, grafisk design, ariktektur, mote, whatever. Jeg har foresten noen invites til Yay!Everyday! – sÃ¥ om noen er interesserte kan jeg gi bort noen, men er begrenset antall. Men hver inviterte fÃ¥r nye invites, sÃ¥ spread the love!

+FFFFOUND
+We heart it
+Vi.sualize.us
+Yay!Everyday!

sex i skandinavia

WHATEVER HAPPENED TO SEX IN SCANDINAVIA var et navn som fort vakte interesse. Sex? Ække det noe sånne Amerikanske greier da? Neidaaa, og OCA (office of contemporary arts norway) stiller i disse dager ut en utstilling for å belyse temaet:

‘Whatever Happened to Sex in Scandinavia?’ er et forskningsprosjekt bestÃ¥ende av tre deler; en utstilling, en foredragsserie og en publikasjon. Prosjektet har som formÃ¥l Ã¥ belyse møtet mellom det politiske og det erotiske pÃ¥ 60- og 70-tallet. Temaet blir belyst gjennom den kunstneriske praksisen til internasjonale kunstnere som arbeidet i 60- og 70-Ã¥renes motkulturelle kontekst. Som del av OCAs Verksted serie er utstillingen og foredragsserien resultatet av en omfattende studie om hvordan omverdenen oppfattet Skandinavia som seksuell og sosial utopi i 50-, 60- og 70-Ã¥rene. Prosjektet blir presentert i OCAs nye lokaler i Nedre gate 7 i Oslo.

Jeg har aldri likt hverken 60- eller 70-tallet (generelt sett, sÃ¥klart), men dette kan jo faktisk være ganske interessant. Kuratert av OCAs direktør Marta Kuzma og Ã¥pent 8 November 2008 – 1 Februar 2009 (det vil si: NÃ…!) – sjekk det ut!


+ sex in scandinavia

+OCA

Pepsi-rebrand

Kansje litt safere enn Posten sin, men skikkelig, skikkelig fet rebrand fra Pepsi. Endel har kommentert på at smilyene skulle vært andre veien, altså mest glad på den vanlige Pepsien, ikke på Pepsi Max, noe jeg forsåvidt kan si meg enig i. Hele planen bak rebrandingen er at Pepsi-logoen skal transformeres til et smil for vanlig Pepsi, stort smil for Pepsi ligh og et stooort glis for Pepsi Max (!?). Men uansett om Pepsi max ikke er noe å glise over, er rebrandingen det, og burde sikkert vekke endel oppmerksomhet når de dukker opp i butkkene.

Rebrandingen er i regi av:
+ Arnell Group

Action Method

Behance har lenge gått i bresjen (ellerno) for å gjøre livet til designere litt enklere, og store aktører som MTV og Apple bruker metoden deres, Action Method. Helt til nå har Action Method kun bestått av papir-produkter man har kunnet kjøpe fra Behance, men nå er onlineversjonen på nett.

+ Action Method

Brukergrensesnitter er SMUD og alt i alt er dette et genialt verktøy for å samle elementer til et prosjekt på ett sted. Anbefales å sjekke ut og prøves, om ikke annet enn å prøve ut et av de desidert beste brukergrensesnittene til en nettapplikasjon.

Kristendom og slikt

Kan hende dette er gammelt nytt, men om det er noen som ikke har fÃ¥tt med seg denne, MÃ… den sees. UllerÃ¥l kirke… sier ikke sÃ¥ mye, men du fÃ¥r assosiasjoner til en gammel, helt standard kirke, kansje pÃ¥ vestlandet et sted, sikkert klin lik alle andre kirker. NESTEN riktig. Men bare nesten, for denne kirken har nok desidert Norges kuleste alter.

Designet/Skapt av Halvor Bodin, norges designer nummer én i min bok. De fleste kjenner ham nok best som designer/AD i .no og medlem av Oslo Collective sammen med blandt annet Martin Kvamme. Men dette er bare beyond, hvis bare alle kirker hadde guts til noe slikt hadde kansje noen tenkt to ganger før de avslo kirken som noe erkekonservativt og ‘feigt’.

Laser-etched steel relief and blue diode [LED] lights, and a mobile processional cross in steel, acryl and wood with built in blue led-light glow.

+ Halvor Bodin