Agnete Brun. Ungdommelig dame.
October 5th, 2008 / 3 Comments » / by Espen
Leken er hun og en ting er sikkert, det er at hun tilhører blandt noen av landets ypperste portrettfotografer.
Hun blir presentert for oss som verdens beste Dagbladet fotograf! Den lille søte damen med langt mørkt hår har et utrolig ungdommelig utseende til å ha nådd førti. Men det er tydelig at hun ikke har lagt fra seg lekenheten.
Hun forteller at hun har jobbet for Dagbladet i 15 år, før det hadde hun et brennende ønske om å bli ballettdanser og i 17års alderen var hun på god vei med mye dansing på bla operaen. Drømmen tok desverre brått slutt ved en kraftig påkjørsel av bil. Da var det ned i den evinnelige bølgedalen for å finne ut av livet, og som en fugl phønix steg hun ut av depresjonen og ville bli stuepike!!? Hun søkte jobben på Grand, men fikk til og med nei.
Da var det greit med en far som var pressefotograf i Dagbladet og som skaffet henne jobben i negativarkivet. Sakte tok ideen om at det å bli fotograf kanskje ikke var så ille allikevel form. Hun jobbet fram mot å komme inn på fotojournalist skolen, der kom hun inn etter et år med jobbing, og ble der i to år. Deretter var det rundt i forskjellige lokalaviser og jobbe seg oppover. Til slutt havnet hun i Dagbladet hvor hun kom inn under gjengen som jobbet med Magasinet.
Det var her hun begynte å gjøre seg virkelig bemerket. Det manglet ihvertfall ikke på kjendisportrett oppdrag, og det er her Agnete har vis sin dyktighet i forhold til resten av horden av fotografer. På spørsmål om hvordan hun stiller seg til at det har blitt en egen fotostil som magasinet representerer og hvordan hennes rolle i dette har vært. Hun innrømmer svært motvillig at hun kanskje har vært med på å dra lasset her. Dette skyldes nok mest beskjedenhet, for portfolioen hennes forteller en litt annen historie. I 2001 fikk hun tildelt Fotografiprisen, dette er en hederspris fra Norges Fotografforbund. Hun var den første kvinne noensinne i Norge som mottok denne prisen. Dette forteller litt, når Agnete har greid å imponere de ellers så sirompa gutta i dette forbundet.
Det mest inspirerende er likevel å høre om arbeidsmetodene hennes. Hun blir jo ofte piska litt bak av desken som nesten alltid vil ha bilder av kjendiser som er avkledd. ( Sier litt om Dagbladet…) Men Agnete er en skikkelig trooper og er ikke redd for å spørre heller. Endel ganger får hun jo nei, men det er jo også det værste som kan skje. Hun jobber jo tett med journalist og må som regel sitte courtside og høre til journalisten er ferdig med sitt. ” Jeg er ikke noen skravlebøtte og jeg prøver å holde meg i bakgrunnen når journalisten gjør jobben sin. Noen syntes (journalister, red anm) syntes det er slitsomt hvis jeg bryter inn, andre syntes det er helt grei. Vi har jobbet sammen så lenge, at vi kjenner hverandre godt”.
Den tyngste prosessen er allikevel alltid det å skulle komme opp med noe nytt, hver gang. “Noen ganger går det av seg selv, andre ganger kan det være kjempetungt” forteller Agnete. Hun nevner også at hun syntes selv det ble litt mye glitter å stæsj en periode. I tillegg var det veldig mange andre som begynte med det samme. ” Derfor prøvde jeg å roe det litt ned” sier hun. ” Hva begynte du med istedet da”? kommer det fra salen. “Nei…..? Si det, det vet jeg ikke helt”? Svarer hun litt forfjamset. Hun trives med å jobbe tett med redaksjonen. “Det er gøy å jobbe med layout, og tenke layout mens du fotograferer”. Dette ser man også tydelig på endel av bildene hennes.
Teknisk sett jobber hun veldig enkelt, med litt mobilt fotoutsyr, som en liten softbox og kanskje en reflektor. Så det er imponerende hva hun greier å lage av bilder. For teknisk er det som regel veldig lite å utsette på bildene hennes. Tvert imot er hun dyktig på få fram det beste i modellene sine. Som ofte er blandt de mest kjente her i landet. (Selv om det ikke nødvendigvis er så mange) Men det spenner seg fra skuespillere til politikere, med den fellesnevneren at de stort sett blir med på Agnetes sprø påfunn. Locationjakt er en viktig del av jobben hennes, og hun kjører til enhver tid rundt med ganske mye forskjellige remedier i tilfelle idetørken skulle ramme, eller det skulle være noe hun trenger.
Hun forteller en artig historie hvor hun skulle ta et bilde av Jens Stoltenberg. Agnete hadde tatt noen bilder men følte ikke hun hadde det som trengtes. Freidig som alltid lurte hun på hva han skulle etter jobben? “Hjem?” var svaret. Hun greide deretter og overtale han til å bli med opp på Sognsvann for å ta et bilde. “Der sitter statsministeren i forsete med privatsjåfør. Og her baki sitter lille meg og blåser ballonger på harde livet. Bildet ble morsomt det, Jens sto å hoppa, sjåføren kasta ballonger og jeg tok bilder”. Hun oppsumerer med at jobben hennes drar henne ut i mange rare situasjoner.
På spørsmål om det er noen fotografer som har gjort ekstra stort inntrykk eller inspirert henne, avslører hun at Martin Parr og Lars Tunbjørk har gitt henne mye. For de litt uinvidde er dette to navn som bør sjekkes opp. Begge ironiserer over vårt levesett her i vesten, men med en god porsjon humor,ihvertfall Parr. Humoren har hun ihvertfall tatt med seg, og hun fremstår på en positiv måte litt som en 20 år gammel førtiåring. Alt i alt var det en svært interressant dame vi fikk høre på, hun avslørte i tillegg noen triks fra boka si om fotografering. “Ta streng regi, lat som om du har full kontroll og få folk til å holde på med et eller annet. Da føler de seg tryggere og du får den ekte personen fram”. Sannsynligvis godt kjent for mange, men det er godt å se at du kan lykkes så bra med det.
Takk for et artig og inspirerende foredrag Agnete.
This entry was posted on Sunday, October 5th, 2008 at 4:52 pm and is filed under Event, Foto, Intervju. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.
Espen October 6th, 2008 at 2:33 pm
Ikke som jeg vet om. Men det skal jeg ikke si for sikkert.