Rock and Roll retrospective…..
September 30th, 2008 / 2 Comments » / by Espen
Fin Costello!
Wow!! Det er ikke så mye annet å si etter å ha sittet å hørt på hans fortellinger om hvordan han kom inn i rock and roll fotoets verden. Stedet er Norsk Fotofagskole som har sjanghaiet høvdingen for et foredag. Som 27 åring kjøpte han seg sitt første kamera og begynte å fotografere så smått. Det var et billig kamera med svært dårlig optikk. Han startet sin karriere med å fotografere de gamle dokkene til skipene i sin hjemby i Irland. Men han skulle fort forandre sin tilværelse som fotointeressert seilmaker og sjøman..
Det første bildet han fikk publisert. Langt fra Rock and Roll.
Fin Costello som forøvrig er en litt kortvokst kar, men som tar det igjen på å være en svært sympatisk mann forteller om sin start på karrieren. Som sagt var hans prosjekt å fotografere gamle dokker med skip som lå å ventet på sin sikre død. Men tilfeldighetene ville det annerledes. Han var og er fortsatt svært musikkinterressert. Dette gjorde at hang rundt på alle de små rockeklubbene og var en del av et mindre undergrundsmiljø som var iferd med å erobre verden med rock and roll. I en periode som han selv betegner som ” The golden era of Rock and Roll, 1968-75″.
Han hadde forsøkt seg på litt konsertfoto i tillegg til annen foto over en periode, hvor han samtidig jobbet som B&W printer på en liten labb. Det var en hastesak som dukket opp og han raste ned til Publisheren med bildene. Etter å ha levert spør damen høflig om han også kunne fotografere. De manglet fotograf og det var noen konsertbilder som måtte skaffes tilveie. Dermed bar det avsted for å fotografere Deep Purple. Resultatet kom meget heldig ut ettersom det også endte opp som albumcover, på tross av svært primitivt utstyr.
Talent hadde han og jobbene var svært mange. I tillegg hadde han et fortrinn kontra sine konkurrenter (som egentlig ikke var så mange da) han kjente jo de fleste bandene fra før. ” We kinda just hangoround the clubs and discussed music, that so many of them became stars were just a luck of draw” Med gode kontakter talent og shitloads med bilder som bare ventet på å bli tatt stod oppdragene kjapt i kø. Og han ble raskt en svært bereist fotograf som ofte kunne følge bandene i måneder på turne. I tillegg kjørte han fotosessions med andre band underveis. Og han forteller ” I think in 1974 I did at least two photosessions everyday for the whole year”
Costello og hans konkurenter representerte noe nytt innen fotosjangren. Tidligere hadde bildene av rock og popstjerner vært veldig arrangert og lå opp i sjangren som vi husker de fleste Elvis og endel Beatlesfoto. Costello og co lot tilfeldighetene råde. De jobbet intuitivt og lot seg inspirere av uskarphet og det meste som var av fotografiske feil. Resultatet ble et litt mer trashy uttrykk og en større troverdighet i bildene. Noe som passet den nye generasjonen av rockestjerner. En annen ting vi må legge til grunn er at video hadde på ingen måte intatt musikkarenaen. Tvert imot var markedet nesten umettelig på bilder. Dette gjorde at Costello hadde mye å gjøre. Han kan fortelle “I´ve photographed over 1400 bands and done hundreds of albumcovers” Got damn, det er ikke småtterier!
Etterhvert rykket han også inn i studio og lagde større sets. Han forteller en morsom historie om bandet Venom. ” We had arranged everything and build a little hilltop were the band was supposed to stand. Backlit and with a fire in the front and knuckles lying around everywhere. I had a new assistant at the time and he didn’t catch the whole thing. So while the band was doing makeup he went on the set and poured gasoline all over the hilltop. We expected gasoline smell so nobody reacted about that. The only thing was that the band was standing in the middle of it. One guy threw a match in there and I was ready to shoot. But whole place bursted out in flames and we literarily set fire to Venom. I thought to my self, Jesus Christ that was the last job Ive had with that band. But they loved it! They were like YEAH! That Costello guy rocks…. He set us all on fire!!! His a really cool photographer. But of course, that was rock and roll”.
Noen i salen spør hva han hadde fotografert hvis han ikke hadde havnet under den sjangren. Well I wouldnt be a fashion photographer, thats for sure. No, I love Salgados photos. I would like to have done series like he does”.
Noen andre lurer på hva hans største inspirasjon innen foto har vært. ” I love the work of Eugene Smith, he used to photograph for Time magazine. I was so inspired by his printing technique with strong B&W contrast that I tried to copy it. Newer managed it of course, but it looks great”.
Til slutt nevner han et par anbefalinger til unge fotografer at ” Never sell your copyright, you never know the next time your photos might be published. And it is your opportunity to make money several times on one photo.”
Han avslutter sitt foredrag og mottar stormende jubel i salen.
Bare for å nevne noen av bandene og musikerne, bare for de som ikke kjenner han for et inntrykk av hva han egentlig har gjort.
Michael Jackson, The Jackson Five, Deep Purple, Aerosmith, Guns´n Roses, Duran Duran, Ozzy Ousbourne, Cat Stevens, Japan, osv osv…. Lista er lang som et vondt tiår….
Desverre alt for lite på hans egen webside. Men den er verdt å sjekke ut.
Men kanskje bedre med en google på bildene hans.
I Norge så er det Galleri Map som har bildene hans på kommisjon og med enerett for Norge.
This entry was posted on Tuesday, September 30th, 2008 at 7:19 pm and is filed under Foto, Musikk, Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.
























Rev October 3rd, 2008 at 10:01 am
Veldig bra post Espen!!